Et liv med HIV

Her om dagen tok jeg turen til Røde Kors sine kontorer i Tromsø hvor det var blitt invitert en HIV informant ifra organisasjonen HIV Norge. For de som måtte lure er en HIV informant en person som lever med HIV, som reiser rundt og forteller om hvordan det er å leve med HIV, enkelt og greit..

Det var en veldig sterk historie de fremmøtte fikk høre og et tydelig bevis på at Norge ennå har en lang vei å gå når det gjelder behandling og antistigmatisering av HIV positive. HIV informanten vi hadde fått på besøk hadde blant annet opplevd at folk hadde forlatt rommet hun var i dersom hun hostet, i frykt for å bli smittet.

Bildet: HIV informanten i aksjon. Som alltid, beklager at jeg ikke har annet kamera enn en iphone, kvaliteten blir det man betaler for...

Men helt mørkt var det likevel ikke. Det var godt å høre at i Norge får man gratis HIV medisin, gratis tannlege og legebehandling, samt. Gratis kondomer dersom man har HIV.

Dette står i sterk kontrast med for eksempel Nepal. Når jeg bodde der var det slik at bare de rike kunne kjøpe seg medisiner, resten måtte bare sitte på venteliste til å utvikle AIDS, uten noe støtteapparat rundt dem.

Det var også et godt stykke humor når HIV informanten snakket om HIV og sex, med blant annet introduksjon av det lite brukte (men svært effektive) femidomet, et kondom som blir brukt av jenta. I tillegg fikk vi se såkalte slikkelapper, som til tross for et svært usexy navn er en effektiv beskytter mot kjønnssykdommer ved utføring av oralsex på en jente. Kan jo nevnes at dersom man har vanskelig for å få kjøpt en slikkelapp på det Norske markedet fungerer også plastfolie helt fintJ

Bildet: Kondom og plastfolie, godt utrustet for nye erobringstokt!

Forøvrig nærmer det seg 1. Desember, den internasjonale HIV/ AIDS dagen, med andre ord en fin dag å slå et slag for anti stigmatisering og forhindre videre spredning av HIV. 

Når man reiser til Oslo for sex..

Ja, når du så denne overskriften trodde du vel jeg hadde skiftet tematikk på bloggen min og gjort dette til en online scoreliste istedenfor en blogg om Røde Kors arbeidet mitt, men slik er det ei..

 Bildet: en av deltakerne i ferd med å fortelle om kjønnssykdommer. Igjen, beklager at jeg noen ganger tar bilder med en iphone også poster det.. Bajs kvalitet, I know..

Poenget er at jeg i helgen var å ledet et aktivt valg kurs i Oslo sammen med to andre flotte frivillige kalt Ingrid og Anine.

Aktivt valg er Røde Kors ungdom sitt prosjekt som går ut på å informere ungdom om seksualitet og gjøre dem i stand til å ta sine egne selvstendige valg innen seksualitet. Stikkord for kursets innhold er korrekt påtredning av kondom, kunnskap om kjønnsykdommer og mye, mye moro!

Nå er det iallfall 25 nyutdannede aktivt valg instruktører som er klare for å reise ut til skoler, idrettslag og ungdomsklubber og få ned smittetallene, forhindre stigmatisering av HIV positive og gi unge økt selvsikkerhet!

Til alle de av dere som driver med aktivt valg:
Fortsatt masse lykke til!

Dalbhat i Norge som i Nepal

Det hender tritt og ofte at jeg får et lite savn tilbake til Nepal, det er jo tross alt fire måneder siden jeg returnerte til Norge.

Heldigvis har jeg havnet i en livssituasjon der jeg ikke helt trenger å gi slipp på Nepal. Det har seg nemlig slik at her i Tromsø har vi fått årets Nepalske ungdomsdelegater ifra Nepal, Nirajan og Praju, i tillegg til at det er omlag 30 utvekslingsstudenter ifra Nepal på universitetet i Tromsø.

Det har resultert i blant annet momo laging (momo er en Nepalsk fast food rett litt av typen Kinesiske dumplings), Nepalsk dans, planlegging av Dashain fest (Dashain er hinduenes største festival, litt som vår jul) og diverse annen Nepalsk morro, i tillegg til at jeg får vedlikeholdt Nepalispråket, og det er jo morro!

Videre skal jeg sammen med Nirajan og Praju ha litt arbeid om Nepal blant annet på en del skoler her i distriktet.

Her følger litt bilder av ”Nepallivet” mitt i Tromsø.

Bildet: Praju ifra Røde Kors kontoret slår til med dans ifra Nepal.

Jeg hos en Nepalsk kompis her i Tromsø, sammen lagde vi dalbhat og spiste selvsagt på den tradisjonelle Nepalske måten: med høyrehånda:)

Bildet: Nirajan og Praju hadde arrangert Nepalsk aften på Røde Kors kontoret, her er det Nirajan som slår til med en Nepalsk sang.

Fortsatt i live

Jaja, da var det faktisk tre måneder siden jeg sist smalt opp et innlegg på denne hjemmesiden. Dette bekrefter vel det jeg nevnte tidligere, nemlig etter at jeg kom hjem ifra Nepal kom det til å bli betraktelig mindre blogging fra denne karen.

Delvis fordi jeg har innsett at mine bloggeferdigheter blir til stadighet overgått av fjortenåringer som snakker om alt mellom himmel og jord (eller var det alt mellom mote og to uker gamle forhold?)

Bildet: aktivt valg aktivitet jeg var med å lede for organisasjonen 4H

 Anyways, siden sist har jeg da flyttet opp til Tromsø for å studere. Thats right, deres egne Emil Flakk fikk omsider somla seg inn på et universitet.

I den forbindelse har jeg bestemt meg for å gjøre det meste av etterarbeidet mitt i Tromsø, i ulike prosjekter av Røde Kors Ungdom.

Det første jeg kan nevne med dette Røde Kors fylket er vel at når jeg kom hit ble jeg skikkelig overraska over alt som skjer her. Her er det tritt og ofte ungdomsaktiviteter innen IHR, aktivt valg, på flukt, aktiviteter på mottak etc etc... I tillegg er Tromsø et av få steder i Norge som har fått på plass et skikkelig tilbud på ”gatemegling” som går ut på konfliktløsning.

Siden jeg kom hit har jeg blant annet vært med på aktivt valg kurs uti indre Troms fylke, hjulpet til med ”på flukt” og vært med å motta Nirajan og Praju, ungdomsdelegatene ifra Nepal.

Bildet: Sør Asia gir man ikke helt slipp på med det første. Her er det et kulturelt danse innslag av en Indisk dame på Røde Kors kontoret.

Uansett, dette tok ca 5 minutter å skrive, og jeg har fått høre at et blogginnlegg helst ikke skal overgå 20 linjer, så jeg får vel gi meg der. Men nå vet dere iallefall at det er liv i både meg og bloggen, om enn noe redusert i sistnevnte.

Over og ut...

Røde Kors i Norge som i Nepal

I noen dager nå har jeg være på hjemkomstseminar i Oslo med de andre ungdomsdelegatene som dro til Rwanda og Sudan, og de som har vært i Norge fra Sudan, Rwanda og Nepalske Røde Kors/ Røde halvmåne. Dette består av debriefinger, planlegging av etterarbeidet i Norge, rapportskriving, mediatrening etc. Her skal jeg være i ca en uke til før jeg drar av gårde til Røde Kors ungdom sin sommerleir på Utøya. Man stopper altså ikke å være Røde Kors nerd bare fordi man kommer hjem til Norge.

Foto: her har vi bilde av Sajan, delegaten ifra Nepal som har vært i Aust- Agder de siste 9 månedene. Når jeg ropte ut "Hey Sajan, look here" med kameraet mitt klart snudde han seg forvirret og sa "ke?", som på Nepali betyr "hva?", her er resultatet av en forvirret Sajan

Men det er en veldig befriende følelse å kunne prate og være med folk som har vært i samme situasjon som deg selv. Øvrige venner og familie har mest stilt spørsmål som ”hvordan mat spiste du der?”, ”er Nepalske jenter pene?”, ”Var du på toppen av mount everest? (...), hæ, var du ikke, hva var vitsen med å dra til Nepal da a?"

Foto: bilde av delegaten Sigri som har vært i Rwanda de siste 9 månedene.

Det føles altså godt å kunne prate med folk generelt om følelsene som dukker opp når man kommer hjem, hvordan takle kulturelle sjokkopplevelser osv.

Av etterarbeid som skal gjøres skal jeg blant annet skrive noen rapporter og et overføringsdokument til ungdomsdelegatene som skal til Nepal neste år med erfaringer jeg har gjort som kan være fint for dem å ha greie på. Jeg skal også følge opp noen av de Nepalske prosjektene ifra Norge og jobbe en del med aktivt valg (seksuell helse).

Coming home

All right, so as I write now I have been home in Norway for about three days. Since a lot of my Nepali and international friends have asked me how I am doing and how I feel about returning to Norway I will write this particular article in English. This of course, is kind of ironic since the article is about returning to Norway, where they speak Norwegian, but not anything else in my blog makes any sense anyway so why should this?

First to all you readers who are Nepalese: yes, I do in fact already miss your country! I miss eating momo and dalbhat and having no one show up on time so you can chill around drinking tea instead. When that is said I also have to admit that it feels good driving on roads that won’t get traffic jams because a cow is passing the street, and it feels good to poop on the toilet only once a day, and not five like in Nepal (diarrhea from food for those who didn’t get the joke).

 Photo: Since I am in lack of pictures taken after I returned to Norway I just pose this from when I was on the airport sometime long ago. At least it got a Norwegian flag on it, so that makes it somehow related I guess.

I have also started to sleep like a baby after I moved back to Norway. The last weeks in Nepal my room was constantly filled up with mosquitoes which could not seem to get enough of me (who said women and mosquitoes were different?). I guess this is also because while I was in Nepal my parents bought me this really king size bed with silk and everything, so this is me broadcasting my thanks to them for the world!

But I also get this really awkward feeling that I am back in a world where everything stands still. While I in Nepal almost felt I was in this incredible, new world that I never fully understood and adapted to I feel that here in Norway I fit just as well into the country and culture as before I lived in Nepal, almost like nothing ever changed while I was gone. In a weird way, I miss being the foreigner who allows himself to wonder and always learn something new about his whereabouts.

En siste tur til bøgda

Da er jeg tilbake på kontoret etter en fire dagers felttur til et lite sted kalt Dhalchowki, ca tre timer fra hjembyen Patan.

På denne feltturen hadde vi arrangert en tre dagers workshop på internasjonal humanitær rett og organisatorisk utvikling for en ungdomssirkel som ligger død (altså at den ikke har noen aktivitet). Håpet med dette var selvsagt å få dratt i gang ungdomssirkelen igjen for å styrke Røde Kors arbeidet også i de mindre urbane strøkene av distriktet jeg og Camilla jobber i.

Foto: min kollega Camilla og Bipul ifra hovedkontoret.

Spesielt med denne workshopen var at det var tre av våre frivillige som hadde ansvaret for mer eller mindre alt av program. Både med planlegging, gjennomføring og evaluering. Det var utrolig morro å se hvordan de håndterte dette ansvaret på en utmerket måte, noe jeg ikke tror hadde vært mulig for f.eks fem måneder siden. Her snakker vi sterk fremgang blant de frivillige!

Foto: alltid tid til leker som stein, saks, papir på Røde Kors kurs

Men selv om et vellykket arrangement er overstått er det ikke helt uten tårer og klump i halsen jeg skriver dette blogginnlegget. Det er idag nemlig bare 8 dager til avreise ifra Nepal. Dessuten var denne feltturen det trolig siste jeg fikk se av den nydelige Nepalske naturen med åser, dype skoger, rismarker, elver og fjell. Jeg må ærlig innrømme at jeg er en aldri så liten naturfanatiker, så det var veldig trist å tenke på at skal jeg se denne spektakulære gudsskapelsen av natur igjen må jeg trolig punge ut mangfoldige tusen kroner for en flybillett ifra Norge.

Foto: Sarosh, en av kursholderne i aksjon

Men men, nå kan jeg ikke skrive mer, jeg er nemlig inne i siste arbeidsuka her i Nepal, og det er fortsatt mye som skal gjennomføres, så vi snakkes!

Foto: vakker natur det blir trist å reise ifra